Jeg vil være drømmelæreren
Jeg vil velge mine elever selv. Da vil jeg ha de lydige
elevene, de som sier ja og som alltid sitter stille. De som rekker opp handa
når de ikke forstår og følger nøye med når jeg forklarer for dem. Jeg vil ha
elever som viser interesse, er lette å motivere og på demokratisk måte fremmer
sine synspunkter. Elever som viser engasjement og tar ansvar for andre og
bidrar til å fremme læringsprosesser. De som kan lite når jeg overtar dem, men som
skårer stort på neste nasjonale prøve. De som har mest fremgang og som utnytter
skoletiden sin optimalt. Jeg vil ha elever som er opptatt av sine
kompetansemål, innretter seg etter klassens regler og behov og forstår at de må
spille sammen med andre for å bli gode selv også. Jeg vil ha de elevene som
øver hjemme på de de lærte på skolen tidligere på dagen. Skolen trenger dem.
Alle lærere vil trenge dem. NHO foreslår at lærere skal lønnes etter
resultatene de oppnår. Hver enkelt lærer skal vurderes og få et lokalt lønnstilbud
som forteller dem, omverdenen og kollegene at de er blant de beste lærerne i
verden. En slik lærer vil jeg være.
Jeg vil være drømmelæreren til vår nye regjering og til NHO.
Derfor ønsker jeg å plukke ut elevene mine selv. Det krever litt forarbeid,
fordi jeg må lete litt etter dem. Kanskje jeg kan finne en hel klasse av dem
dersom jeg leter på flere skoler. Planen er i hvert fall at det må gå an å få
elever som gjør at det bare blir en drøm og en fryd å være lærer som kan slutte
jobben før klokka 16 og ikke utfordrer meg på min fritid. Imidlertid er det
slik at det kan finnes flere som tenker som jeg. I så fall haster det litt. De
andre elevene er det vel ikke så farlig med. De kan de nyutdannede og uerfarne
ta seg av. Vi vet jo at mange av dem slutter likevel etter kort tid i yrket,
men de bør jo kunne gjøre litt nytte for seg først. De kan få øve seg på de
andre elevene og bli like gode som oss med lang erfaring og fartstid. Noe tøffe
oppdrag bør de tåle. De som takler det, har fått god kompetanse på livets og
skolens mangfold kan senere velge sine elever – og bli som oss!
Det er jo ikke alle barn som passer inn i min drømmeklasse.
Riktignok er det vel slik at vi som har holdt på en stund kanskje takler en utfordrende
hverdag bedre, men vi fortjener jo litt bedre kår og lønn nå når vi trekker på
årene.
I noen skoler arbeider lærerne i team. Flere lærere løser
oppgaven med undervisning sammen. Dersom jeg blir satt til en slik jobb, vil
jeg ikke ha noe med elever som har problemer å gjøre. Elever som har mangelfull
sosial kompetanse, er aggressive og utagerende, som bråker og forstyrrer og
ødelegger gode læringsmiljø passer ikke inn i min drømmeklasse. Heller ikke
elever som har manglende oppfølging hjemmefra, som ikke gjør lekser, sitter med
dataspill utover kveldene, har dårlige læringsstrategier og skulker skolen vil
jeg ha. Jeg vil også være betenkt over
elever som må ha mye hjelp fordi de strever med læringsprosessene og trenger
mer tid enn andre. Skal jeg være en drømmelærer, skal elevene mine glede seg
til skoledagen og være supermotiverte slik at de presterer optimalt. Dessuten
vil jeg at alle foreldrene i drømmeklassen snakker vakkert og lojalt om læreren
sin og forteller barna hvor flink jeg er. De skal stille på alle foreldremøter
og fortelle slekt, naboer og venner at de har fått en drømmelærer til barnet
sitt og at barnet går i den aller beste klassen i verden!
NHO har signalisert at lærere som har gode resultater skal
være bedre betalt. En slik lærer vil jeg være! Ernas drømmelærer! Eller kanskje
ikke?
