Presidenten som ikke ville gå (ukjent folkeeventyr fra Coronatiden)

  President??   

Det var en gang et demokratisk land som skulle velge president. Den de hadde var så lunefull og løgnaktig og full av påfunn og talemål at det ville ingen ende ta. Alle rundt ham var så livredde for å bli sparket og miste både jobb og ansikt at det etter hvert ble en stor utfordring å være på hans side i demokratiet. Hvis rådgiverne ga ham råd, gjorde han alltid det motsatte, og dersom folket ville noe, gjorde han også det motsatte fordi han var President, og en PRESIDENT kan gjøre som han vil, mente han.

Presidenten hadde et stort hoff av nervøse mennesker. De tasset etter ham i skyggene og smilte til folket og sa pene ting om Presidenten. Sa de ham imot eller ga råd han ikke likte, ble de sparket langt avgårde med en sky av stygge ord og forbannelser eller seg. Ingen ville lide slikt, må vite! I lang tid holdt de ut og gjentok alle løgnene og alle raritetene til presidenten slik at han trodde han var utsendt fra høyere makter. Slik tok han for seg og stengte grensene for alle han ikke likte, sa opp avtaler med folkets venner, og flottet seg med oppsiktsvekkende atferd både blant folk og fe.

Arbeid likte han dårlig. Han ville heller leke nonchalant med sine baller og spille golf med folk som slikket han oppetter ryggen og fortalte ham hvilken gudgitt gave han var til folket. Mens Presidenten slik spradet rundt i sin egen glans og polerte sitt selvbilde i det lille speilet på veggen der: - Lille speil på veggen der, hvem er verdens aller beste og mest berømte president? Da svarte speilet: - "Ingen er som du, verken i fortid eller fremtid!" Presidenten var fornøyd med svaret og hørte ikke at speilet fortsatte ".....for ingen har gjort eller kan gjøre landet og folket så ille som du!" 

Dette gjorde Presidenten vel, men mens speilet snakket ble landet fylt av en mystisk sykdom som ble kalt korona og krevde mange menneskeliv. Presidenten trodde at dette var en forkjølelsen og da han fikk snue kalte han det korona og dermed var det ikke så farlig. Sykehuset ga ham Paracet og sang vakre viser for ham mens de strøk ham over pannen. Etter dette mente Presidenten han visste alt om sykdom, mye mer enn alle andre som visste om sykdom som leger og vitenskapsfolk og den slags, må vite! 

Hvis han opplevde motgang, fant han alltid noen han kunne skylde på, og var det noe han ikke skjønte, - og det var det veldig mye av, laget han bare en ny løgn eller "alternativ sannhet" som mange valgte å tro på. For sikkerhets skyld kalte han alt som var sant for «fake news» og alt han fant på for «alternativ sannhet». Slik holdt han på både med internasjonale kontakter og folket på hjemmebane. Etter fire år hadde han servert over tretti tusen løgner til folket. Derfor begynte noen av folkene å bli lei av presidenten, må vite. 

Så en dag ut på høsten skulle folket velge ny president, men den sittende presidenten var blitt så overbevist over sine egne fullkomne  ferdigheter at han ikke var i tvil om at han var den aller, aller beste presidenten landet noen gang kunne få. Presidentstolen passet også like så godt til baken hans som golfkøllene til hendene hans. Presidenten mente at ingen kunne så mye som han, ingen hadde så mye kunnskap om handel, krig, teknologi, sykdom og politikk som han. Derfor var egentlig valget helt unødvendig. 

Nå hadde den sittende presidenten også en hel hærskare at rølpete følgere, tungt bevæpnet med automatvåpen, granater og finlandshetter. Dette likte den sittende presidenten svært godt, særlig fordi ingen av dem likte andre enn seg selv, og i hvert fall ikke de som kom fra nabolandet i sør....eller som flyktet fra krigene, sulten og fattigdommen andre steder. For sikkerhets skyld ba han alle rølperne sine om å gå hjem og pusse våpnene sine og være klar til kamp mot de som ikke ville tenke som han selv. Da rølperne hørte dette, jublet de slik at hele nasjonen ristet av skrekk.

Men noen i folket begynte å våkne og se at det gikk helt galt med landet. Utpå høsten sto derfor en annen fram som ville bli president og sa at nå holder vi valg og jeg håper alle vil velge meg fremfor den sittende presidenten som finner på så mye tull, tøys og fanteri og som er så full av løgner og svik.

-          - Ja, nå skal det velges, sa den sittende presidenten, - men det er jeg som skal velges om igjen!

-          - Hva? Sa nykommeren, som i gamle dager hadde vært reservepresident for den forrige presidenten og visste veldig godt hva som måtte gjøres. – Vi får vel la folket velge, sa han.

-           - Det er slett ikke nødvendig, sa den sittende presidenten, - for ingen er bedre, flinkere og penere enn meg, - og jeg kan jo alt andre kan, men mye bedre!

-         -  Det er vel aldri verre enn å tro slik vås, sa nykommeren. – Du må jo åpne ørene dine og høre hva du selv sier, og åpne øyene dine og se hva som skjer?

-          - Ingen vet mer eller bedre enn meg, sa den sittende presidenten, og mere enn folk tror, vet jeg også, sa han.

-          - Det sies i et gammelt ordtak, sa nykommeren, - at galskapen gjør en mann både blind og døv. Nei, her skal folket velge selv, sa nykommeren.

Slik ble de stående å kjekle, keite og trette mens dagene gikk og valgdagen plutselig dukket opp.

-          - Nå velger vi den beste, og det er meg, sa nykommeren med lang fartstid, medaljer og aksjer i inn- og utland,

-         - Nei, nei, sa den sittende presidenten. – Jeg fortsetter som før fordi ingen vet mer enn meg, kan mer enn meg, og er flinkere enn meg. Jeg er styrtrik og har store hoteller, enorme eiendommer og fly og advokater i fleng som gjør hva de kan for å skjule at jeg bare har gjeld. Dessuten trenger jeg ikke å bruke munnbind engang fordi høyere makter beskytter meg. OG det helt vanlig i dette landet at folket velger den samme presidenten to ganger!

-          - Gammel vane kan være vond å vende, tenkte nykommeren, - men så galen som den sittende presidenten er, så må det skje en endring! Så startet valget og presidentene talte til folket. Den sittende presidenten ropte ut at han kunne alt og visste alt og at han skulle kaste utfordreren som var så forferdelig, i fengsel etter valget.

Nykommeren ba folket velge og ropte ut at demokrati er viktig og flertallet måtte bestemme.

-          - Jeg har allerede vunnet, erklærte den sittende presidenten allerede halvveis i valget. – Vi trenger ikke telle flere stemmer nå.

-         - La hele folket velge, sa nykommeren. – Alle må få si hva de mener uansett hvem de er!

Slik bølget det fram og tilbake, mens folket gikk til urnene for å stemme eller sendte brev om hvem de ville ha.

-         - Jeg har vunnet, sa den sittende presidenten, gang på gang. – De «andre» kan ikke telle engang og dessuten er jeg mye bedre enn alle andre. Og jeg gir aldri opp!

Så lenge sa han dette at han trodde det han sa. Og mange rundt ham trodde også det han sa, og FOX News trodde det han sa, og slik gikk dagene mens folket stemte og tellet stemmer. 

Hver gang nyhetene kom om at nykommeren hadde fått flere stemmer enn den sittende, spratt den sittende presidenten opp og ropte at han egentlig hadde vunnet fordi han hadde flere stemmer enn den forrige presidenten.  

– Dessuten har nykommeren stjålet valget og talt opp flere stemmer enn det finnes folk…..og dessuten har jeg vunnet valget, sa den sittende presidenten. Han begynte å samle folk i store horder slik at koronaen fikk bein å gå på og den sittende presidenten fikk samlet inn mer penger til hotellene sine, flyene sine, middagene sine, frisøren sin og barna sine og ikke minst gjelden sin. Han kunne jo ikke legge seg til annet levesett når han var  President, mente han.

Nykommeren ble selvsagt valgt med stort flertall, men den sittende presidenten nektet å godta valget som han mente var stjålet, kjøpt og kuppet, og han begynte å sutre og lenket seg tilslutt fast i kontorstolen sin mens rådgiverne og støtteapparatet stille trakk seg unna og skammet seg.

Da nykommeren omsider hadde fått nøklene og skulle flytte inn i presidentens hvite hus, ble han påminnet om at den sittende presidenten gjerne ville se ham i fengslet ved en senere anledning.

-         - Hvorfor tror den sittende presidenten at jeg vil besøke ham der? undret nykommeren som nå hadde blitt President i landet.