Den skytes ei som henges skal

-          Er det noen som kan tenke seg å ha en moskusand, sa kollega Solveig under lunsjen en dag.

Jeg skvatt til fordi i naboens dam var det litt av hvert, men ingen moskusand. Etter lynkort betenkningstid svarte jeg at det kunne jeg nok gjerne, men lurte samtidig på hvorfor hun ville kvitte seg med fjærkreet. Solveig hadde mange ender, men skulle avvikle andeopplegget. 

Slakteren hadde fått jobben med avlivning, men da han kom til denne nydelige anda, klarte han ikke å avlive den. Den var så vakker, helt sort med et hvitt bliss, helt annerledes enn de andre. Den ba liksom om nåde. Lunsjpausa på jobben reddet livet til den. Jeg ringte naboen som gjerne ville berike flokken sin ettersom reven hadde høstet grovt i det eksisterende utvalget. 

Anda ble forsiktig fraktet til jobben neste dag, men måtte tilbringe arbeidstiden i en kald pappeske med litt mat og en skål vann bak i bilen. Neste fraktetappe gikk også greit til jeg sto utenfor naboen som varsomt og forsiktig løftet anda ut av bilen. Selvsagt fikk den navnet Solanda før den ble presentert for de andre i flokken av tamgjess og ender. Men det er ikke alltid like greit å være innflytter. En av gjessene skulte mistroisk på den nyankomne før den styrtet frem, tok et kraftig grep om Solandas hals og filleristet den. Dermed fattet de andre også mot og føk løs på nykomlingen. Etter enda en runde fikk Solanda nok og fløy ut av innhegningen og satte seg på takmønet for å ro seg ned.

Dagen etter tittet jeg innom for å se hvordan det sto til, men Solanda var borte. Naboen innrømte at medfarten gjorde at den satte seg på taket. Han tenkte den ville komme ned når hun ble sulten, men nå var hun søkk borte. Et par dager etter sto det en annonse i Tapt og Funnet at noen hadde tatt vare på en moskusand som passet til beskrivelsen. Ettersom naboen var opptatt, ringte jeg det oppgitte nummeret. 

– Nå er jeg redd du ringer litt for sent, sa stemmen i telefonen. Anda virket skadet da den landet på tunet. Derfor ble den båret inn på låven. Det viste seg at vinduet der var delvis knust, og etter en kort stund fløy anda rett ut gjennom vinduet og landet på baksiden av låven. Der satt det tilfeldigvis en rev som plukket henne opp og stakk til skogs!

For en skjebne. Først lykkelig tid i flokken, deretter spart fordi den var så vakker, så godt og varmt ivaretatt, før den nesten ble revet i filler, ny flukt og et sørgelig endelikt. Hva minner dette meg om?